Hver millimeter i det minimale badehuset på Nesodden er maksimalt utnyttet; på seks kvadratmeter har Arvid Dalseth Iversen full oversikt – hver ting har sin gjennomtenkte plass. To glassdører ut mot verandaen kan åpnes på vidt gap ut mot sjøen og slippe sommeren inn. Når det er litt kjøligere i luften, er det fullt utsyn, selv om dørene lukkes. Verandaen er nøyaktig like stor som innerommet.
Ved å skille verandaen og selve rommet med glassdører blir gulvene ute og inne til én flate når dørene åpnes. Det gir en følelse av frihet å være så tett på sjøen med en helt fantastisk utsikt.
Det forrige badehuset som sto på eiendommen, ble tatt av sjøen i 1953. Kun restene etter fundamentet i natursten sto igjen, da det skulle gjenoppbygges i 2001.Formen og proporsjonene tok utgangspunkt i andre, eldre badehus langs strandpromenaden på Flaskebekk, samtidig som det er ført inn i vår tid. Det er bygget med minimal bredde for ikke å sperre utsynet for gående langs promenaden.
Opprinnelig var badehusene en del av borgerskapets ønske om renslighet og sunnhet ved å ta et sjøbad. De kunne skifte uten å være til sjenanse for andre, og foreta sine bad under sømmelige forhold.
Om kvelden tennes parafinlykter for å skape stemning eller for å få leselys. Noen av nabobadehusene har innlagt strøm fra hovedhuset. – Det har aldri vært aktuelt for meg, da forsvinner noe av den enkle sjarmen som jeg liker ved badehuset, sier Arvid.
Trykk like :)
Inspirasjon, Uteplass
