Dyrke urter

Tekst og illustrasjoner: Kristin Granum Skoglund
kommentarer

 

En vakker urtehage er som balsam for sjelen! Urter er sunne og smaker godt. I tillegg får de vakre blomster som trekker horder av summende insekter inn i hagen, noe som gir liv og mangfold. Det er også spennende å spekulere på hvordan urtene fulgte med munkene til klosterhagene, for så å spres til prestegårdshager og de framstående embetsmenns hager. Det ligger også et slør av myter og trolldom over plantene, og begynner vi først å dyrke urter, ja så kan vi fort risikere å bli fullstendig hekta!

 

Blogginnlegget forsetter etter annonsen

 

Dyrke urter

Det finnes urter for nær sagt alle typer jord og voksesteder, men de fleste foretrekker sol og vanlig god hagejord med god drenering. Er jorden svært sandholdig bør det blandes inn godt med organisk materiale som torv eller kompost – for det er en myte at absolutt alle urter liker tørr og mager jord. Ved å blande inn en god del kompostjord i bedene vil meitemarken trives og mikrolivet i jorden vil øke – noe som igjen vil øke trivselen hos urtene dine. Er derimot jorden kompakt med innhold av mye leire, bør den blandes med sand slik at vannet ikke blir stående, men raskt trekkes ned i grunnen. Husk at god drenering gir sikrere overvintring! Før du planter må jorden være fri for ugressrøtter! Spesielt de flerårige som kveke, tistler, skvallerkål og brennesler, som raskt vil gi deg problemer og i verste fall ta helt overhånd. Jorddybden bør være 30 cm og bredden på bedene slik at du fint rekker inn mot midten. Invester i en spennende urtebok og sørg for at urter med samme krav til jord får vokse i samme bed. Vann regelmessig ved tørke, gi svakt gjødselvann og klipp, klipp, klipp! Jo oftere du klipper til grytene, jo raskere blir gjenveksten.

 

urte4

 

Urtebed i ulike høyder

Gi urtene et godt klima ved å lage et sneglehusbed. Start med å legge noen kvister og halvkompostert hageavfall i en sirkel på bakken, og fyll på med hagejord i en haug etter hvert som du legger steiner rundt haugen som en spiral mot toppen. Nederst i sneglehuset kan du legge damduk – om du vil dyrke brønnkarse. De urtene som trenger mest fuktighet, plantes nederst, mens det oppover i haugen blir gradvis tørrere.

 

Urtehekk rundt bedet

Ønsker du en lav hekk som kant rundt et bed, kan urter plantes til smale kanter. Særlig isop, med sine vakre, blåfiolette blomster vil raskt gi en lav hekk. Gressløk egner seg også godt da den får en stram form. Likeså sar med sine mørkeblå blomster. Eller hvorfor ikke plante markjordbær?

 

Velg en form

Hagen kan lages i ulike former og fasonger, selv om vi kanskje forbinder urtehager med formelle hager, stramme kanter, grusganger og bed satt i system. Urter kan selvsagt også vokse innimellom grønnsaker, blant stauder eller i store potter på terrassen. Men skal vi riktig suge til oss den duftende atmosfæren som finnes i en urtehage bør vi kanskje lage et eget hagerom til å gå inn i – gjerne med en sittebenk eller et solur?

Kommentarer

Kommentarer

Siden fortsetter under annonsen

MinOase Gartnertips, Inspirasjon, Kjøkkenhage

Siden fortsetter under annonsen