Nei, dette er ikke en julekaktus

Kenneth Ingebretsen/gardenliving.no
kommentarer
Mange tror novemberkaktus og julekaktus er det samme, men det er det ikke. Her kan du lese om forskjellen, og hvordan du skal stelle dem og få dem i blomst.
Mange tror novemberkaktus og julekaktus er samme plante, men det er ikke helt riktig - selv om de likner. Dette er novemberkaktus (Schlumbergera truncata). Foto: floradania.dk

Det er ofte stor forvirring rundt novemberkaktus og julekaktus. Hva er egentlig hva? Og hvordan får du dem til å blomstre? Det er mye forvirring ute og går når det gjelder disse kaktusene. Nesten alle hagesentre og nettsider bruker navnene feil. Vi skal prøve å forklare hva som er forskjellene mellom de to populære plantene.

Disse kaktusene heter Schlumbergera på latin og kommer fra Brasil der de vokser i trær eller direkte i fjellsiden. De har ofte god tilgang på fuktighet, men vannet de får renner fort av slik at de aldri har røttene i vann. De vokser sammen med Bromelia og orkideér i opptil 900–1500 meters høyde.

Mange tror novemberkaktus og julekaktus er det samme, men det er det ikke. Her kan du lese om forskjellen, og hvordan du skal stelle dem og få dem i blomst.
Novemberkaktus, som du får i butikkene (det gjør du ikke lenger med julekaktus) har taggete blader. Foto: Floradania.dk

Novemberkatus består av en rekke krysninger i mange fine farger i hvite, gule, rosa og røde nyanser. De kommer fra arten Schlumbergera truncata. De har ledd med tagger/tenner på kantene. De selges ofte over en lang periode fra oktober til desember. Blomstringen kan styres av lys og temperatur slik at det vil være planter som kan selges lenge. Naturlig vil de som oftes blomstre i november. De selges ofte under navnene høstkaktus, oktoberkaktus, novemberkaktus, adventskaktus og julekaktus. Det korrekte navnet er imidlertid novemberkaktus.

Blogginnlegget forsetter etter annonsen

 

Mange tror novemberkaktus og julekaktus er det samme, men det er det ikke. Her kan du lese om forskjellen, og hvordan du skal stelle dem og få dem i blomst.
Julekaktusen har avrundede blader, – ikke spisse og taggete slik novemberkaktus har. Foto: Kenneth Ingebretsen/Gardenliving.no

Julekaktus en krysning mellom to arter (S. trunctata og S. russelliana) som ble gjort rundt 1852. Den heter Schlumbergera x buckleyi på latin. Den har også ledd, men har avrundet og bølgete kanter og IKKE tagger. Ekte julekaktus selges ikke lenger da de blir for brede, vokser litt saktere og har en overhengende vekst, noe som gjør at de tar for stor plass i gartneriene. Så vil du ha denne må du få en stikling eller plante av noen som har den. Julekaktus finnes kun i fargene sjokkrosa og rødrosa.

Julekaktus har vært dyrket i Norge over hundreår og vandrer gjerne fra hus til hus som gave og stiklinger.

Mange tror novemberkaktus og julekaktus er det samme, men det er det ikke. Her kan du lese om forskjellen, og hvordan du skal stelle dem og få dem i blomst.
Julekaktus, eller Schlumbergera x buckleyi som den heter på latin, har en mer hengende vekst enn novemberkakusen. Foto: Kenneth Ingebretsen/Gardenliving.no

 

Stell for dem begge:

  • Disse kaktusene er de mest lettstelte stueplantene vi har. Siden de ikke er ørkenkaktus, liker de ikke å stå i steikende sol.De vil gjerne ha halvskygge, så et øst- eller vestvendt vindu passer bra.
  • Ser du at planten skrumper inn eller blir grålig, kan det hende den har fått for mye sol eller for lite vann. Bare rett på det og den kommer seg fint igjen.
  • Gi den svak gjødsling eller kaktusgjødsel i vekstsesongen fra april til september.
  • I tørr luft hender det at de har noen luftrøtter rundt leddene, det gjør ingen ting, de brukes egentlig til å suge opp fuktighet av luften.
  • Disse kaktusene kan pottes om hvert 2–3 år i en potte som er en til to nummer større enn den står i fra før.

Etter blomstring:

  • Når planten din har blomstret av er det vanlig at den hviler litt. Sett den kjølig ca. 12–15 grader og la planten bli helt tørr mellom hver vanning.
  • Når vi nærmer oss april kan du sette den varmere (Vanlig stuetemperatur er fint) og gi den gjødsel. Siden det er mer lys på den tiden og kaktusen vil begynne å vokse kan den gjerne få litt mer vann.

Formering:

Dette er de enkleste kaktusene å formere. Du kan bare ta av en grein med 2–3 ledd, la den ligge en dag eller to på benken slik at sårflaten tørker. Stikk den bare leddet halvveis ned i en liten potte med drenert jord, gjerne innblandet 40 % perlite eller sand. Sett den lyst og på rundt 20 grader. Vann potten lett slik at jorden er svakt fuktig. Du kan også eventuelt dusje den i stedet for å vanne den. Etter 4–10 uker, avhenging av stikketidspunkt og temperatur vil den ha fått nye røtter. Superenkelt! Stiklinger roter seg raskest og best fra april til august, men de kan tas hele året.

Slik får du dem i blomst:

Noen synes det kan være vanskelig å få dem i blomst, men det er egentlig ikke så mye som skal til. De danner blomsteranlegg i september og oktober når dagene blir korte. De er kortdagsplanter så de begynner å blomstre når de får daglengde på 8–10 timer. Lar du dem stå i et vindu slik at den bare får naturlig lys (ikke lys fra lamper) vil den komme i blomst av seg selv i november/desember. Har du muligheten til å la den stå kjølig 12–15 grader i september og oktober får de mer blomster.

Slik gjør vi det:

Vi behandler kaktusen som de gjorde før i tiden. Så fort faren for nattefrost er over ca. juni setter vi julekaktusen vår ut på sommerferie. Den blir satt i skyggen under noen busker og der får den stå og klare seg selv til august/september. Da tar vi den inn i stuen og små blomsterknopper begynner automatisk å dannes. Når vi kommer i midten av desember pleier den å blomstre. Resten av året står den i en del av stua vi ikke bruker som er litt kjøligere. Vi vanner når den blir helt tørr og gjødsler den når vi husker det. Planten får lave temperaturer og kort dag naturlig ute og det er egentlig alt som skal til for at den kommer med blomster. Siden vi har gammelt hus som er kjølig og varmt alt etter hvor mye vi fyrer, blomstrer gjerne julekaktusen i desember, litt i januar, februar og mars, men det gjør ingen ting og er bare hyggelig!

 

Kenneth Ingebretsen er forfatter av hagebøkene «Løker og knoller» og «Spiselig på liten plass», foredragsholder og hagefotograf. Han er utdannet gartner og jobber i egen staudeplanteskole med produksjon av stauder med besøkshage på sommeren. I tillegg driver Kenneth hagebloggen gardenliving.no sammen med Tommy Tønsberg.

 

Mer grønn inspirasjon fra MinOase.no:

Slik lykkes du med juleroser – også innendørs

Visste du at amaryllis ikke egentlig er en amaryllis?

De perfekte inneplantene i mørketida

Lagre

Kommentarer

Kommentarer

Siden fortsetter under annonsen

MinOase Inne, Inspirasjon, Tips&råd

Siden fortsetter under annonsen