Magi med vann og lys i hagen

Tekst: Niklas Hart/Bonytt. Foto: Sveinung Bråthen.
kommentarer

Telysene flyter omkring som små lysende fartøy. En øyenstikker streifer vannskorpen og lager små ringer. Den er trygg, kjempefrosken som vokter over øya si gjør ikke en flue fortred. Den vesle dammen er omkranset av tilsynelatende fremmedartede vekster. Men scenen bedrar. Vi er ikke i Eventyrland, men på et rekkehusfelt i Asker. Her har hagedesigner Marit Næss forvandlet en unnselig gressflekk til en eksotisk oase.

Selv ordinære rekkehus rommer muligheter for ekstraordinære løsninger.
Selv ordinære rekkehus rommer muligheter for ekstraordinære løsninger.

– Jeg kjenner meg knyttet til vann, og visste at jeg ville ha vann i hagen. Det er beroligende og stimulerende. Vannet gir så mange opplevelser. Det speiler himmelen, og endrer stadig farge. Dessuten gir det muligheter for spennende lyssetting, sier Marit.

Vannet innbyr til bruk av både elektrisk og levende lys.
Vannet innbyr til bruk av både elektrisk og levende lys.

Hagen er på totalt 30 kvm. Ti av dem er platting, seks kvadratmeter er vann, og resten er gangsti eller bed. Det er ikke en gresstust igjen. Er en slik hage mer krevende enn en hage med plen?

– Nei, denne hagen steller seg selv. Av og til fjerner jeg noen visne blomster, det er alt. Jeg har valgt vekster som greier seg fint på egen hånd. Gressklipper trenger jeg ikke.

Blogginnlegget forsetter etter annonsen

Hagen er opplyst med elektrisk lamper og levende flammer.
Lys i hagen: Både elektriske lamper og levende flammer.

Plantene er norske som noen, de er bare ikke så utbredt i norske hager. Mangfoldet er slående, men ingenting er tilfeldig.

– For å skape et harmonisk miljø, gjelder det å bruke alle nivåene. Man bør unngå at alt står i knehøyde og tenke igjennom fargesammensetninger. Jeg tror nok mange kjøper fine planter på hagesenteret uten tanke på hvordan de skal stå sammen. Da blir resultatet fort kjedelig.

Pyntekorger (Cosmos) er blant hagens høyreiste fargeklatter.
Pyntekorger (Cosmos) er blant hagens høyreiste fargeklatter.

I Marits hage står meterhøye siv side om side med staute stauder. Kortvokste planter med tallerkenstore blader dekker marken, mens langstilkede pyntekorger erobrer luftrommet. Når den ene veksten er avblomstret, overtar den neste. Dermed er hagen konstant i blomst, fra april til september.

Steinøya midt i dammen er bebodd av en foreløpig ukysset frosk.
Steinøya midt i dammen er bebodd av en foreløpig ukysset frosk.

Men hageplanlegging krever ikke bare grønne fingre. Grove never kan også være en fordel. Det har ikke Marit, men hun har likevel et tonn stein i hagen sin. Dem har hun fått av en raus grunneier på Hadeland. Nå utgjør de ikke bare en dekorativ ramme rundt vannet. Steinene på bunnen av dammen bidrar til å redusere dybden til bare 20 cm. Da slipper man å sette opp et 1,5 meter høyt gjerde slik brønnloven sier. Marit har like fullt behov for å skjerme seg, og derfor har hun beholdt rekken av tujaer mot gangstien utenfor. Slik forblir den lille oasen en godt skjult hemmelighet.

SVEIB_Hagedam_57

Når telysene brenner ut og lampene skrus av står den vesle dammen igjen, stille og svart. Men månen fortsetter å skinne i det blanke vannet.

Marits hagetips:

  • Velg planter som greier seg på egen hånd. Bladverket spiller like stor rolle som blomstene. Planter med særlig pent bladverk er for eksempel: Alunrot, dillpion, akeleiefrøstjerne og rød oktoberormedrue.
  • Ulike høyder. Unngå at alle plantene står på rekke. Tenk i nivåer, og miks både høye og lave vekster.
  • Vann i hagen er lett å få til og gir mye glede. Har du små barn bør du imidlertid ha dem under oppsyn.hagedam marit næss niklas hart 0909
Kommentarer

Kommentarer

Siden fortsetter under annonsen

MinOase Hagebesøk, Planter

Siden fortsetter under annonsen