
I skog og utmark kan du gå på skattejakt etter planter og skape din helt unike naturhage. Sjekk bare om tillatelse fra grunneier først, og om det eventuelt er planter der som er fredet, slik stylist Juni Hjartholm gjorde. Her er hennes tips:
Først ville jeg lage et dressert buskas. Da valgte jeg å starte med å hente inn russekål, Bunias orientalis, som tilhører korsblomstfamilien. Den kan bli fra 60 til 100 cm høy, og får gule, velduftende blomster i månedskiftet juni/juli. Du kan finne rikelig av den på sletter. Avblomstret minner denne planten om bambus, og den foretrekker torvjord og fuktig jord.

Russekål passer fint med bregnen strutseving, Matteuccia struthiopteris. Denne bregnen blir fra 70 til 150 cm høy, og foretrekker også fuktig jord. I naturen voksen den gjerne i bekkefar. De små, snegleformede skuddene egner seg best til omplanting.
I tillegg hentet jeg inn et bøketre, Fagus sylvatica, som i naturen kan bli fra 25 til 35 m høyt. Men i krukke blir de ikke så store. Bøk trives i varmt, fuktig klima med lang vekstsesong, og liker heller ikke svært lave vintertemperaturer. Tretypen er skyggetålig og trives i dyp, kalkrik jord med noe grusblanding.

Å sette opp en eller annen form for treller, eller netting som plantene kan slynge seg oppetter, er et annet godt tips. Humlen er en fantastisk klatrevillig, hardfør slyngplante som tilhører hampefamilien og vokser vilt over store deler av landet. Den vokser fort, kan bli både seks og sju meter høy, og visner ned til roten hver vinter. Den vil ha sol, gjødslet, lett jord og vann når det er tørt vær. Humlen er en kjent ingrediens i øl, men kan også brukes som smakstilsetning i en sommersuppe, sammen med andre grønnsaker.

En tue med kraftig, viltvoksende gress kan du røske opp med røttene og putte i en krukke. Etter hvert får du kanskje små blomster på planten din, det er alltid spennende å følge med på utviklingen her. Heng en potte med viltvoksende gress fra taket, hjørnet på garasjen, eller fra en grein i hagen. Den uventede plasseringen av noe du er vant til å se på bakken, gjør selv gress til en prydplante.

En miks av ville blomster er også sjarmerende i krukker. Start for eksempel med rødkløver, Trifolium Pratende, som tilhører erteblomstfamilien og vokser i næringsrik jord, beitemarker, åkerkanter, veikanter og skogbryn. Rødkløveren blomstrer fra mai til oktober og blir opp til 80 cm høy. Bladene og blomsterhodet kan brukes i salater.
Ved siden av rødkløveren fulgte jeg på med fagerfredløs, Lysimachia Punctata, som tilhører nøkleblomfamilien, og kan bli opp til 70 cm høy. Den trives best i fuktig mark i skogbryn og på myr og enger.

De store bladene tilhører hestehoven, Tussilago. Planten er en urt i kurvplantefamilien. Den blir mellom 5 og 20 cm høy. Stengelen med blomsten titter frem allerede i mars eller april, og først senere på våren vokser bladene frem. Den trives best i leirjord og vokser over hele landet.
Ønsker du deg en kjøkkenhage, kan du få mye glede av spiselige ugressplanter som Løvetann, skvallerkål og brennesle. Løvetannblader kan du plukke, planten vil stadig få nye. Setter du en bøtte over, får du lysere og mildere blader.